Jeg er så glad for at andre bryr seg

I dag har Jens, Kristin og Liv-Signe smilende meddelt til det norske folk planene for de fire neste årene.

De har snakket om innvandring og asylpolitikk, veier og kollektivtrafikk, klima, rus og skolefritidsordninger.

Og mye, mye mer.

Så sitter jeg der og hører på journalistene. Journalister som stiller kritiske spørsmål som jeg knapt skjønner hva betyr.

De tre politikerne svarer så godt de kan - en masse svada som vanlig - men de svarer. Og journalistene skriver så blekket spruter.

I tillegg dukker det opp masse saker i etterkant.

Siv Jensen og Erna Solberg var overraskende nok ikke imponert.

Og en rekke andre mennesker uttaler seg om alt fra fattigdom til miljø, og debattprogrammene på TV kaster seg over dem som sultne ulver.

Selv merker jeg at jeg ikke helt klarer å bry meg.

Men jeg er glad for at andre gjør det.

De virker jo ikke helt gode ...

Jo mer jeg leser om de to gutta i Kongo, jo mer begynner jeg egentlig å lure.

Jeg lurer på dem som personer. Og jeg lurer på intensjonene deres.

I ukene før rettssaken var de norske mediene veldig støttende og imøtekommende mot Moland og French.

Nå i det siste - altså ukene etter selve dommen - har norske medier fortalt den ene sjokkerende historien etter den andre.

Jeg har vært skeptisk til de to helt siden jeg så det berømte "smile-mens-vi-tørker-blod"-bildet.

Og etter å ha fulgte med de siste ukene er jeg mer enn noen gang sikker på at de to ikke har rent mel i posen.

Lar jeg meg kanskje lure av norske medier? Eller har de to gutta så mange svin på skogen som det kan virke som?

Kan noe slikt skje i Norge?

Verden er i sjokk etter en ny grusom avsløring.

Denne gang er det ekteparet Nancy og Philip Garrido og deres kidnapping av den gang 11 år gamle Jaycee Lee Dugard.

Tidligere i uken dukket hun opp etter 18 år. Philip Garrido har innrømmet å ha kidnappet henne og satt to barn på henne i løpet av disse 18 årene.

Philip Garrido har flere svin på skogen. Han har tidligere sonet 17 år i fengsel for en voldtekt og det går rykter om at han kan være en seriemorder.

I tillegg sies det at konen er en robot som gjør det hun får beskjed om av mannen sin.

Joseph Fritzl har allerede skrevet seg inn i historiebøkene som en slemming av dimensjoner.

Philip Garrido er på god vei selv også.

Men jeg lurer - kunne noe slikt skjedd i Norge? Det finnes nok av folk som har forsvunnet og aldri blitt funnet igjen.

Eller er Norge et altfor lite land der vi hadde merket om naboen hadde en familie i kjelleren? Det var jo ingen i nabolaget til Fritzl som merket noe.

Tanken er i alle fall svært ubehagelig ...

Er det noen som tar Kongo seriøst?

Jeg har prøvd etter beste evne å følge med på rettssaken i Kongo.

Men det er jaggu ikke lett.

I dag toppet det hele seg. Den ene sinnsyke påstanden overlappet den andre, og man begynner så smått å forstå at de to nordmennene velger og ikke si noe.

For aktoratet og disse advokatene som er sluppet løs der nede virker ikke å ha helt kontroll på noe som helst.

Kravet om at Kongen kommer på banen er jo helt vilt. Det samme er kravet om 3000 milliarder kroner fra Norge.

Sammenligningen med Lockerbie-bombingen og anklagene om spionasje likeså.

Gutta skal ha for at de klarer å holde hodet kaldt. At de klarer å vise sin respekt for en rett som er alt annet enn god.

Jeg er spent på hva utfallet blir til slutt. For denne utrolige rettsaken er langt fra over. Den fortsetter allerede i morgen.

Er det noen som tar rettssystemet i Kongo seriøst?

Er dommen allerede skrevet?

Det er en ny dag i rettslokalene i Kongo, men ikke nye muligheter.

- Vi anser ikke dette som en rettssak lengre, sier Joshua French til VG nett.

Heller ikke forsvareren deres vil si noe i retten i dag.

Aktoratet hevder de har flere bilder som skal bevise at de to nordmennene er skyldige.

Situasjonen til de to ser langt i fra lys ut.

I går måtte UD slå tilbake mot ryktene om at de har planlagt en flukt for de to nordmennene.

Det kan virke som om det meste er planlagt og tilrettelagt allerede, og jeg må ærlig innrømme at jeg fortsatt ikke klarer å bestemme meg for om jeg tror de er skyldige eller ikke.

Stå på, Stein Erik!

Så uttaler Stein Erik Hagen seg igjen.

Og nok en gang er det finansminister Kristin Halvorsen som får passet sitt påskrevet.

- Hun vet ikke hva hun snakker om, stakkar, sier Hagen i et intervju med TV 2.

Hagen sier han er forundret over at finansministeren går til personangrep mot han, kaller heller for stakkarslig og ja ... han sier vel egentlig at hun er litt dum.

Selv synes jeg Hagen er tøff som tar denne debatten offentlig. Jeg synes han er tøff som tør å si hva han mener. Jeg synes han er tøff som bare gir blanke og flytter fra hele greien.

Men er det Hagen som er grådig? Eller Halvorsen som er dum?

Jeg er usikker.

Dødsstraffen er faretruende nær

Rettssaken mot nordmennene som står tiltalt for drapet på den kongolesiske sjåføren Abedi Kasongo, væpnet ran og spionasje, startet før helgen.

Etter mer enn tre måneder i fengsel i Kongo skal nordmennene omsider forsvare seg mot de svært alvorlige anklagene. De risikerer dødsstraff dersom de blir funnet skyldige, skriver VG.

Jeg tror dødsstraffen er faretruende nær.

Aktor forteller i dag at han skal knuse de drapstiltalte. Det er selvsagt noe han må si, men det lover ikke veldig godt for de to nordmennene.

Jeg vet ikke helt hva det er, men denne saken har gitt meg en vond følelse helt fra den dukket opp. Jeg har ingen formening om de er skyldige eller ikke, men det er noe med måten mediene legger frem saken på som gjør at jeg ikke er altfor positiv til utfallet.

Men jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det kan være en naturlig reaksjon å smile til et kamera mens man vasker vekk blodet til en nylig drept person?

For en sjarmerende mamma ...

Når mamma Riise skal fortelle hvor nært forhold hun har til sine to sønner, sier hun følgende:

- Jeg vet omtrent når mine to sønner har sex, så tett er jeg på mine to sønner.

Og jeg som trodde at jeg hadde et godt og tett forhold til min mor.

Det har jeg tydeligvis ikke.

For min mor vet ikke når jeg har sex. Jeg tror ikke hun vil vite det heller.

Hun kjenner heller ingen skumle mennesker som vil ta pengene mine. Hun har aldri rotet seg opp i diverse sextrakasseringssaker og hun lager sjelden drama når jeg gjør noe som enten er bra eller dårlig.

Men hun støtter meg. Sender en SMS i ny og ne. Sier at ting går bra til slutt. Lager middag når jeg kommer på besøk. Og sender bursdagskort med skrivefeil hvert eneste år.

Det jeg prøver å si er at man kan faktisk ha et tett og godt forhold uten å trekke inn seksuelle aktiviteter i bildet.

Men det vet kanskje ikke mamma Riise om?

Tenk om man kjenner dem ...

Hver eneste dag leser jeg om alvorlige bilulykker ett eller annet sted i landet.

Som regel registrerer jeg det bare, men når ulykken skjer i områder der jeg kjenner en del folk får jeg en ganske ekkel følelse i kroppen.

Jeg har en gang opplevd å se, lese og høre om en bilulykke som viste seg å være en jeg kjente. Det var tungt - spesielt med tanke på at jeg ikke fikk vite det før langt ut på dagen.

Jeg hadde fulgt den noe spesielle ulykken i media uten å tenke tanken på at jeg faktisk kjente personen. Men mannen som omkom visste jeg altså godt hvem var.

Følelsen og usikkerheten må være grusom.

Jeg har hørt av andre at man merker det med en gang man ser eller leser saken. Man merker om det er noen man kjenner eller ikke.

Jeg håper jeg aldri får merke den følelsen.

Pest eller kolera?

Rettssaken mellom Einar Baardsen og John Arne Riise kan ta fullstending av neste uke - når Riise selv skal vitne.

Jeg har fulgt saken denne uken og må ærlig innrømme at jeg ikke vet hvem jeg tror på.

Det blir litt som å velge pest eller kolera.

For Einar Baardsen kan virke ganske så skurkete. Både av utseende, måte å snakke på og det faktum at han har kommet opp i denne situasjonen - noe selv de sleskeste agenter har klart å holde seg unna.

Mamma Riise, Berit Riise, har et svært frynsete rykte på seg. At hun er villig til å gjøre hva som helst for sønnene sine, er jeg ikke i tvil om.

Men forfalskning? Ødelegge sønnens bryllup?

Jeg vet ikke. Kanskje.

Mandag vitner John Arne Riise selv. Dagen etter kommer eks-konen hans, Guri Havnevik, og moren hans, Berti Riise.

Denne saken er langt fra over. Og det blir spennende å se hvem som blir dømt.

La oss få se Erna likedan!

Statsminister Angela Merkels dypt utringede kjole, som hun bar ved åpningen av Operaen i Oslo i fjor, har dukket opp på plakater i Berlin.

Det melder flere norske nettsteder i kveld.

Plakatene er satt opp av folk som jobber for Vera Lengsfeld, som er kandidat for Merkels konservative parti CDU i en valgkrets i den tyske hovedstaden.

«Vi har mer å tilby», lyder tittelen over bildet av forbundskanslerens brystparti.

Ganske morsomt.

Kanskje noe for Erna eller Siv?

Eh ... en naturlig reaksjon?

Bildet av Tjostolv Moland, som smiler mens han vasker blod fra bilen hvor sjåføren Abedi Kasongo ble drept, har skapt reaksjoner både i Kongo og Norge.

- En naturlig reaksjon, mener drapstiltate Moland.

Bildet kommer til å bli lagt fram som bevis i retten. Det tror jeg er dårlig nytt for Moland.

For hvordan i alle dager kan det være en naturlig reaksjon å stå og glise mens man vasker bort blodet der en mann nettopp har blitt drept?

La dem bare sitte fast

Jeg leser til min store irritasjon at nok en basehopper sitter fast på en fjellhylle - denne gang i Trollstigen. Det hele endte dessverre tragisk - basehopperen ble funnet død sent nå i kveld.

To helikoptre og en lokal klatregruppe var på vei for å hente stakkaren.

Og for all del - de må selvsagt reddes. Det er ikke det.

Men av og til er det fristende å tenke at de burde bare la dem sitte fast. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som tenker det ...

Basehopping er nemlig en risikosport uten like som kun praktiseres grunnet den enkeltes basehoppers egoisme og lyst på å utforske sine egne horisonter.

Det er nok ikke billig å sette i gang en slik redningsaksjon. Hvem er det som betaler for det?

Når det går gale, som det ofte gjør - og som det gjorde i kveld, er de ikke like tøffe i trynet, mens vi andre ser at midler som burde vært brukt på andre brukes til å redde en eller annen hasardiøs tulling fra en fjellhylle.

Basehopping har en fem til åtte ganger så stor fare for ulykke enn for eksempel å hoppe i fallskjerm.

I kveld døde altså basehopperen. Tragisk. Ingen tvil om det.

Likevel kommer flere basehoppere til å prøve seg. Fatte det den som kan.

Idiotforeldre!

Stakkars lille Jonas fikk en bit av fingeren bitt av av en tropisk fisk i Kristiansand Dyrepark.

Den 23 måneder gamle oslogutten klarte å strekke hånden ned mot vannflaten selv om dammen er omgitt av en glassplate. Da spratt en fisk opp og bet ham hardt i fingeren.

Moren er i harnisk og krever erstatning.

Markedssjefen i Dyreparken har vært i kontakt med familien til Jonas og har blant annet lovet dem et gratis opphold i Kardemomme by som plaster på såret. Jonas får også en oppmerksomhet i posten.

Men dette holder altså ikke for moren.

Selv om Dyreparken har dekket foreløpige legekostnader, ønsker moren også en større kompensasjon for fiskebittet.

Hva med å holde din egen unge under oppsyn? Har du vurdert det?

Jeg blir så utrolig irritert av å lese om dumme foreldre som skylder på alle andre når det skjer noe med ungene deres. Det er lettvint og patetisk. Foreldre som prøver å tjene på barnas skade er kvalmende.

Du burde bry deg om guttungen din og være glad for at han har det bra.

Det er ikke Dyreparken sin skyld at unger ikke blir passet på. Unger er nysgjerrige og prøver seg ofte på en frekkis eller to. Derfor må de passes på.

Konsentrer deg om det istedenfor du. Det er mitt råd.

Kommer du til å droppe det?

Nå er solariumer like farlig som røyking og andre giftstoffer.

Det står å lese på flere store norske nettsteder i dag.

Oppgraderingen kunngjøres i det medisinske tidsskriftet Lancet Oncology, der det også fremgår at risikoen for hudkreft kan øke med opptil 75 prosent dersom man bruker solarier.

Selv har jeg aldri tatt sol da jeg ikke liker den klaustrofobiske tanken på å tilbringe flere minutter i et solarium.

Jeg har heller ikke det helt store behovet for å være brun til enhver tid.

Men samboeren min bruker flittig solarium, og da jeg konfronterte henne med de nye opplysningene, svarte hun:

- Alt med måte.

Og slik tror jeg de aller fleste tenker. Man bryr seg ikke om advarsler og ekspertmeninger når man heller kan velge sin egen versjon av saken - som er pefekt tilpasset sine egne behov.

Jeg verken røyker eller bruker solarium.

Gjør du? Og lar du deg skremme av slike opplysninger som dette?

Bør Norway Cup avlyses?

Svineinfluensaen har nådd Norway Cup.

Det skriver de største nettstedene i kveld.

Dermed har det fryktende influensaen kommet til verdens største fotballturnering, noe som var fryktet før turneringen startet i går.

Spørsmålet nå blir - bør Norway Cup avlyses?

Jeg mener det bør vurderes kontinuerlig.

Selv om idrettslegen på Norway Cup sier at dette ikke er dramatisk, må man likevel tenke seg om mer enn en gang når noe slikt skjer.

Over 30.000 mennesker er samlet denne uken. Det er mange klemmer, mange hender som hilser på andre og mye deling av flasker.

Været er heller ikke det beste. Vind, regn og en ikke altfor høy temperatur gjør det lett for skumle basselusker å bite seg fast i svette og klamme fotballspillere.

Derfra kan ting utvikle seg fort.

Og med tanke på at de over 30.000 menneskene på ett eller flere tidspunkt befinner seg i sentrum av Norges hovedstad kan influensaen smitte raskere enn mange av oss rekker å tenke.

Bør Norway Cup avlyses? Hva mener du?

På fest med en drapsmann

For over ti år siden kom jeg i snakk med en svært trivelig kar på en fest.

Som de to eneste som ikke drakk alkohol ble vi plassert til å passe på at alt gikk for seg som det skulle.

Festen var på et såkalt grendahus, det var over 100 gjester, men det var en hyggelig tone og vi hadde grei kontroll på det som skjedde - og det lille som ikke burde ha skjedd.

Jeg hadde aldri møtt mannen før, men fikk et godt inntrykk. Han fremsto som en stille og reflektert fyr. Han likte å trene, var svak for blondiner og oppførte seg eksemplarisk hele den kvelden jeg tilbrakte med han.

Et par år senere ble han tatt for overlagt drap i en av de mest omtalte drapssakene her til lands det året.

Ettersom jeg ikke kjente fyren, gikk det aldri inn på meg. Jeg hadde kun snakket med han en kveld for noen år siden.

Men jeg ble sjokkert.

Drapet gikk nemlig hardt inn på oss i lokalsamfunnet og når en fyr du har pratet med, og som man har et godt inntrykk av, blir tatt for ugjerningen - da blir man sjokkert.

Akkurat nå er det også en, eller kanskje flere, som går løs der ute og vet de har drept et menneske.

Det ufattelige, dypt tragiske og grusomme drapet på en 18 år gammel gutt i Kongsvinger kan nemlig skremme hver og en av oss. Spesielt når politiet ikke har peiling på hvem som kan ha gjort det.

Slike drap gjør oss til paranoide mennesker. Det er sånt vi stort sett hører om fra andre land på nyhetene. Det skjer ikke i Norge.

Men når det først har skjedd stoler jeg på politiet. Jeg stoler på at synderen blir tatt og at han eller henne får sin straff.

Jeg håper den som har gjort det tar ansvar selv og melder seg. Litt for alle oss andres del som føler frykt og ubehag med tanke på at drapsmannen (eller mennene) fortsatt er på frifot, men aller mest for synderens egen del. Det kan ikke være lett å gå rundt og vite at man har drept et menneske.

Poenget mitt er - det kan være hvem som helst som har gjort dette. Selv en du har møtt på fest en gang.

Siste nytt:

En siktet for drapet i Kongsvinger

- Pågrepet for drap på 18-åring

En person pågrepet for drapet i Kongsvinger

- Drept av en bekjent

Skulle på fest da han ble drept

En typisk innvandrerbydel ...

En mann mistet konen og fem av sine sju barn i brannen i Stockholm natt til søndag.

Lisa Martins, øyenvitne til brannen, går langt i sine antydninger om at politiet og brannvesenet ikke tar nødtelefoner fra forstaden Rinkeby på alvor.

Rinkeby er nemlig kjent som en typisk innvandrerbydel.

- Jeg håper bare at ingen hadde kunnet bli reddet, dersom redningstjenesten hadde vært her raskere. Det er i så fall utilgivelig, mener Martins.

Og det er jeg enig i.

Om det skulle komme frem at politi og brannvesen nedprioriterer bydeler hvor det bor mange innvandrere ville det blitt en av de største skandalene i manns minne.

Kunne noe sånt skjedd i Norge?

Hvorfor kjører man egentlig for fort?

Det går ikke en eneste dag uten at man leser om en eller annen bilulykke i avisene.

Det kan være alt fra mindre uhell til alvorlige trafikkulykker. Felles for mange av dem er altfor høy fart.

Og man opplever det i trafikken selv hele tiden også. Jeg og samboeren var nylig en tur til Sverige, og vi opplevde både på vei til og på vei fra at vi ble forbikjørt flere ganger.

Vi holdt fartsgrensen.

Det latterlige er at bilene som kjører forbi ofte legger seg rett inn rett foran oss og blir værende der. Hva er poenget med det?

Jeg husker også en gang vi ble forbikjørt av en ungdomssgjeng med nedsenket bil og sotede vinduer. I øyeblikket de passerte oss klarte sjåføren å vise fingeren til oss, mens resten av passasjerene oppførte seg som en gjeng udresserte apekatter.

Fem kilometer senere nådde vi dem igjen. De hadde fått problemer med bilen. Og jeg klarte ikke å la være ... fingeren kom i retur.

Jeg skjønner at man kjører for fort om det er noe kritisk. En fødsel eller en situasjon som kan redde liv. Men dette er unntakene som ofte bekrefter regelen.

Hvorfor man kjører fort når man er på ferie, skal på jobb eller ned i butikken for å handle - det fatter jeg ikke. Man tjener nemlig så mye mindre tid enn all den tiden man risikerer å miste.

Saker om bilulykker fra og med lørdag 25. juli:

E6 sperret etter trafikkulykke

Flere skadd i kollisjon på E6

Fire skadet etter utforkjøring

Dødsulykke på Sørlandet

Kolliderte med politibil etter kidnapping

Familie i sjokk - bil landet like ved campingvogna

Jeg føler meg ikke helt bra ...

Tenkte jeg skulle avslutte dagen med å se igjennom kveldens nyheter.

Og de to største nettavisene i landet kjører samme toppsak - SVINEINFLUENSA.

Den fryktede og mye omtalte pandemien har brutt ut i en ungdomsleir i Sogn og Fjordane, og stakkars Pia på 15 år er isolert på en skole.

I tillegg frykter to kompiser på 16 og 17 år at de har fått den grisete influensaen.

Nå, lørdag morgen, kan de største nettavisene melde at leiren er avlyst og at tilfellene av syke har doblet seg.

Jeg har helt siden jeg hørte om svineinfluensaen første gang hatt en følelse av at vi nordmenn har tatt litt lett på dette.

Eksperter sier vi bør holde oss hjemme, men likevel drar vi på ferie til de mest utsatte områdene.

Vi har smilt og ledd litt, og ikke bekymret oss så mye som vi kanskje burde. Det som blir sagt i media er i alle fall alt annet enn oppløftende.

Mulig media smører på og at skremselspropagandaen er vel stor, men bør vi ikke ta dette litt seriøst nå som flere og flere over hele landet blir smittet?

Jeg merker i alle fall at jeg ikke føler meg helt i form ...

Norge takler ikke slike som deg, Stein Erik

Stein Erik Hagen flagger ut.

Rimi-Hagen er lei norsk skattepolitikk, pakker kofferten og drar til Sveits.

Skjønner han godt jeg.

Bare fordi han har lykkes, tjent latterlig mye penger og gjort en suksess de fleste av oss andre bare kan drømme om, så fortjener han jo ikke å bli herset med av den grunn.

Nei, dra til Sveits du, Stein Erik, og fortsett businessen din der.

Vi nordmenn kommer aldri til å godta folk som har suksess og som skiller seg litt ut.

Det er bare sånn det er.

Vi blir latterliggjort

Jeg har nettopp sett den amerikanske dokumentaren om Mullah Krekar på TV 2. En dokumentar som var veldig amerikansk og hvor kvaliteten på det journalistiske helt klart kan diskuteres

Men vi fikk i alle fall et aldri så lite innblikk i denne mannens noe alternative liv.

At denne mannen vaser rundt fritt i Oslos gater skal jeg ikke kommentere.

Det faktum at ingen som styrer og steller klarer - eller tør - å gjøre noe med situasjonen, skal jeg heller ikke kommentere.

Men det jeg vil kommentere er hvordan Norge framstår i denne dokumentaren.

For det er rett og slett flaut.

Norge fremstilles som en gjeng med tullinger. En gjeng med tullinger som ikke tør gjøre noe fra eller til fordi saken er så delikat som den er.

Siv Jensen og Carl I. Hagen benytter selvsagt sjansen og fremstår faktisk noenlunde oppegående i denne dokumentaren. (Men de er også de eneste som blir intervjuet ...)

Det gjør ikke regjeringen. Eller det norske folk. Deg og meg.

Vi har nemlig valgt en gjeng med idioter til å styre landet vårt. En gjeng med idioter som ikke tør å ta avgjørelser det kan lukte svidd av. En gjeng med idioter der ingen helt vet hvem som har ansvaret.

Vi blir latterliggjort av det amerikanske tv-teamet. Fredspris-landet Norge driver og duller og diller med en de selv har sagt er en trussel mot rikets sikkerhet.

Og snart er det valg. Et valg der vi idioter skal velge noen nye idioter som skal få styre og bestemme de neste årene.

Noe sier meg at Mullah Krekar-saken vil få en større rolle i årets valgkamp enn hva den sittende regjeringen hadde håpet på.

Dette kan bli interessant.